Vømmølfestivalen

Square

Hans Rotmo, som sees på som gudfaren til festivalen, har tidligere fortalt at betegnelsene «Vømmøl» og «Porselen» datt nedi hodet på han da han var på vei til et seminar ved UiO.

Ordet ”Vømmøl” er for ettertiden evig forbundet med Rotmo og hans virke,  allikevel vet vi at ordet egentlig kommer fra Veinnmøl, som er hva eldre generasjoner kalte et gammelt stoff som ble omgjort til klær. I en mer moderne forstand har ordet å gjøre med en aktivitet eller en gjenstand som er slitesterk, og tuftet på håndverk som er gått gjennom flere generasjoner. I motsetning til dette, betyr porselen i denne sammenheng noe som er skjørt og lett går i stykker. Dette er hovedsakelig tuftet på distrikts Norges fordommer mot folk fra storbyene som er slaver av den skjøre kapitalismen i storbyene.

Sanger inspirert av disse motsetningene er nettopp det som kjennetegner denne festivalen. hovedsakelig handler disse om problemene til mennesker i distrikts-Norge, og hvordan de blir behandlet av pampen i storbyene. Det blir gjennom disse sangene fortalt om et sted som heter «Vømmøldalen», en liten by som opplever rask utflytting til en større by ved navn «Porselen», hvor kapitalismens krefter år.

Flere av de ivrige fansene til denne typen musikk bor enten selv, eller har røtter, i utkant-Norge og kjenner seg selv, eller foreldrene situasjon, igjen i tekstene og musikken. Samtidig er teksten akkompagnert av fengende melodier og lettvint humor, noe som sammen fører til en svært folkelig og moro Vømmøl-musikk.

Det har i flere år versert rykter om hvor Vømmøldalen egentlig ligger, eller et hvilket område det er basert på. Flere forståsegpåere mener at den fiktive dalen åpenbart er basert på Trøndelag, allikevel er det uansett et faktum at denne musikken like gjerne kan handle om hvilket som helst bygdesamfunn rundt om i Norge, som ligger i nærheten av en større by. Nemlig kan dette stedet like gjerne være en sinnstilstand, hvor bygdefolket føler seg truet av det moderne samfunns inntog i bygden deres, og sentraliseringen av myndighetene, som jo fører til at bygdene mister beslutningskraft. Det kan også være en videreføring av fordommene bygdefolk har mot de svake storby-menneskene, som er korrumpert av kapitalismen og moderne teknologi.

På den andre side kan det like gjerne være en latterliggjøring av fordommene storby-folk har mot bygdefolk, som litt dumme og naive folk. Nemlig kan Vømmølmusikk sees på som en karikatur av bygdesamfunn, en stor overdrivelse, med et fnugg sannhet.

Festivalen ble avholdt i Verdal, som ligger utenfor Trondheim. Nettopp er dette stedet perfekt for en slik festival, siden menneskene i Verdal lenge har hatt «problemer» med det såkalte storbyfolket i Trondheim. Nemlig blir det fra bygdefolket sin side på en humoristisk måte bl.a. spøkt med alle østlendingene som drar til Trondheim for å studere, og hvordan de har ødelagt byen.

Samtidig er det vanskelig å blankt avvise at østlendingene som reiser til Trondheim for å studere også tenker at de som bor utenfor Trondheim og Oslo er naive bønder som ikke greier å ta innover seg at vi lever i et moderne samfunn hvor markedskreftene nå bestemmer.

Uansett, er nå denne festivalen blitt en svært student-vennlig og familie-vennlig festival som har et tilbud til alle aldersgrupper. Det eneste som kreves av deg som tilskuer er at du har en klype selvironi og ikke blir fornærmet av sangtekstene som godt mulig gjør narr av deg. Dette gjelder både de fra utkants-Norge, og også østlendinger på tur. Du vil raskt oppdage at de besøkende til denne festivalen ikke lenger bare er bygdefolk, men du vil også møte folk som har reist langveisfra og som kanskje studerer i Trondheim.